Jakt

Skogsfugljakt

Dette er den jaktformen som er mest krevende og vanskelig med stående fuglehund.Hunden må være samarbeidsvillig og en god biotopjeger.Besitter den også den svært gode egenskapen rapport kan man oppleve fantastiske jaktdager med en strukturert skogsfugelhund.Skogsfugelen holder seg mest på bakken om sommeren og en god del av høsten.Vi finner den gjerne i blandingsskog,ved bekker,myrer,vassig,i ulendt terreng,men også på åpne strekninger hvor selve bunnen gir gode gjemselsmuligheter.Grusveiene er også jevnelig besøkt hvor den plukker småstein til bruk under fordøyelsen.Under løvfall,når skogen blir mer gjennomsiktig og det blir vanskligere å finne gjemmesteder,føler fuglen seg dårlig beskyttet,beiner mer og mer unna,og skogsfuglen finner ofte best beskyttelse oppe i tette graner og furuer."Fuglen har gått i veden" og da er jakt med stående fuglehund ikke mye lønn verdt lenger.Jakten krever også habile skyteferdigheter,og trening med hagla i sommerhalvåret er alltid lønnsomt før jaktstart.Tren med jaktutstyret ditt,også i bevegelser,bruker du jaktsekk bør også denne henge på for å se hvordan det fungerer.Alt utstyret kan justeres å tilpasses best mulig,og det er ytterst sjelden at en grunnstilling fra skytebanen kan praktiseres på skogen.Jaktutrustningen kan være både dyr og fin og se på,men kaster du opp hagla kan det raskt bli mye rart.Sjekk derfor utstyret i god tid før jaktstart,det vil alltid lønne seg.

Rypejakt

Rypejakt er samspill mellom hund og jeger. Det finnes ingen fasit for vellykket rypejakt. Men noen tips kommer godt med for alle som driver med rypejakt!

- En vellykket rypejaktdag kan være så mangt. Rypejakta skal være en flott naturopplevelse. Spennende jaktsituasjoner, en sprudlende jaktkompis med fire bein som med intens kroppsspråk forteller hva den sanser. Antrekk og stand med åndeløs spenning, hjerteklapp når fuglen går, følelsen av å lykkes når fugler deiser i bakken - og hunden kommer inn med den. Er det noen ryper i sekken ved dagens slutt, er det selve lykken.

Hunden først

Forberedelsene til jakta er viktige. Hunden kan ikke trenes nok. Verken når det gjelder sosial trening, dressur eller kondisjon. Jeg har sett settere som løper løse store deler av året og virkelig er topptrent. Selv de blir slitne etter lange jaktdager. Alt for mange jegere reiser på ukeslange jaktturer med hunder som ikke orker å jakte mer enn et par dager. Ved å trene mye med hunden holder du deg selv i form også, det er like viktig. En sliten jeger med høy puls er mindre konsentrert og skyter dårlig.

- Hunden må også få sosial trening. Størsteparten av året er jakthunder familiemedlemmer, og må fungere i familiesituasjonen og i andre sammenhenger. Dressur er viktig når det gjelder fuglehunder.

Jaktegenskaper

- Ellers er det viktig med jaktlyst og viltfinnerevne. Det er langt på vei medfødt, men kan påvirkes ved å være mye ute med hunden. Det er særlig viktig når hunden er ung. Antrekk (å finne vær og/eller fot av fugl) og standegenskaper er også viktig. Reising av fugl og apport må også trenes på og holdes ved like.

Man må også trene avtrekkerfingeren. Fingeren må ikke være "gipset", det skal smelle, men den må heller ikke være for raskt i aksjonen. Det er for galt å begynne skytetreningen når man er på plass i terrenget.